Hva skal vi med nettbrett?


På mange måter kan nettbrettene beskrives som bisarre misfostre i den digitale faunaen: Dersom de sammenliknes med mobiltelefoner, blir de store stygge andunger. Sammenliknes de med en laptop fremstår de som en genetisk mutasjon frarøvet to av deres viktigste organer: tastatur og trackpad.

Men fremtiden står uten tvil på nettbrettets side: Det vil få mer prosessorkraft, flere og bedre sensorer, og ikke minst vil tastaturet delvis kunne erstattes av mikrofonen.

Likevel er det vanskelig å se for seg et nettbrett som overtar laptopens rolle. I et åpent kontorlandskap eller klasserom vil det være meningsløst å kontrollere 30 nettbrett ved hjelp av 30 stemmer. Når større mengder informasjon skal overføres fra menneske til maskin vil tastaturet fortsatt være det foretrukne verktøy i mange år fremover. Vi vil se det samme innen alle former for digital tegning: En finger på en touch-skjerm vil aldri kunne oppnå den nødvendige presisjon en mus eller et tegnebrett kan gi. Sist men ikke minst er selve størrelsen på skjermen helt avgjørende. I en kreativ prosess er de fleste mennesker avhengig av arbeidsrom nok til å kunne utfolde seg. For mange er selv laptopen for liten, men for de aller fleste vil nettbrettet oppleves som en ren tvangstrøye.

Selvsagt kan man overkomme disse problemene ved å kople mus, tastatur og skjerm til nettbrettet, men spørsmålet da er hva man egentlig har vunnet. Dersom nettbrettet skal overleve i det digitale økosystemet, må det være fordi det fyller et ledig rom side om side med konkurrentene. Den mest åpenbare arenaen er sofaen. I sofaen skal vi ikke produsere men konsumere. Det gjør nettbrettet til en vinner over laptopen. I tillegg utkonkurrerer det telefonen på størrelse.

Men kan nettbrettet også fylle et digitalt tomrom i yrkeslivet? Svaret avhenger av yrkets egenart. For oss som lever av å produsere er dette utenkelig, men for de som stadig er i bevegelse og som med jevne mellomrom kan ha behov for å hente eller levere litt informasjon, kan nettbrettet i kraft av sin nette størrelse være ypperlig. Et konkret eksempel på dette er e-læring: Små nettbaserte kurs er ypperlige å ta på et nettbrett enten man sitter på toget på veg til jobb,  i taxien på veg til et møte, i sofaen etter jobb, eller kanskje rett og slett støter på en utfordring som krever ny kunnskap.

Har nettbrettet en plass i skolen? Interaktive kurs og lærebøker på nettbrett kan virke forlokkende. Men elever hører til yrkesgruppen som har en fast arbeidsplass og som produserer vel så mye som de konsumerer. Elever vil derfor være vesentlig bedre stilt med laptop fremfor nettbrett.

Til tross for at nettbrettet bare er 2 år gammelt kan vi konkludere med at det er kommet for å bli. Men det vil verken erstatte laptop eller telefon. Nettbrettet vil erstatte laptopen på alle andre steder enn kontorplassen: På bussen, på caféen, i møte med kunden og i sofaen.

HTML5 og lyd – teori og praksis

BildePå nettstedet w3schools kan vi lese at alle de store nettleserene nå støtter lyd i HTML. Riktignok fører lisensrettigheter til at alle lyder må eksistere i minst to ulike formater, men dette er et overkommelig problem.

En større utfordring er det at flere nettlesere velger å ikke adlyde kommandoen preload. Overraskende nok er dette ikke et brudd på standarden, for nettlesere kan velge å overse kommandoen for å spare minne eller båndbredde.

For å få til en god brukeropplevelse er det svært viktig at lydene er godt synkronisert med brukerens handlinger. For eksempel vil effektlyder i spill virke meningsløse dersom de kommer 2 sekunder for sent.

For å gjøre bildet enda mer komplekst, lanserer Ipad et eget sett med utfordringer: Ipad spiller av sine lyder ved å sende dem gjennom sin Quicktime mediaspiller. Denne må startes opp for hver lyd, og bruker omtrent et sekund på å starte. Dette er akkurat nok til at lydene oppleves forsinket og brukeropplevelsen forringet. I tillegg til dette tillater Ipad kun lydavspilling i forbindelse med en brukerinteraksjon (touch event). Dersom du for eksempel ønsker å spille av lydintruksjonen «Sorter elementene fra minst til størst» når en side laster, er ikke dette mulig uten at brukeren trykker ett eller annet sted på skjermen først. Apple begrunner dette noe overraskende med at de ønsker å begrense bruken av båndbredde.

Til tross for viktige begrensninger er det fullt mulig å spille av lyd i HTML – selv på mobile enheter som mobiltelefoner og nettbrett. Dersom lydene lages svært små, vil de være lette og raske å laste. I tillegg må lyder som krever timing (for eksempel klikk-lyd når brukeren trykker) unngås. Innspilte stemmer («Ja, rett svar» eller «Nei, prøv igjen») fungerer vesentlig bedre, men alle lydene må spilles av som et resultat av en brukerinteraksjon for å bli akseptert av Apples iOS.